Biokjemi er en vesentlig del av kaffe

smaker
Alle produkter som gjærer gjennomgår en omfattende kjemisk prosess som i mange tilfeller avgjør både egenskaper og kvalitet på sluttproduktet. Derfor blir bønnene som har gått gjennom vaskemetoden overvåket svært nøye under gjæringen. En riktig prosess bidrar til å frigjøre bønnenes aromastoffer på en god måte, mens for lang prosess reduserer kvaliteten.

Et godt eksempel på at fuktighet, gjæring og enzymer bidrar til å få frem noe av kaffens ypperste smaksrikdom er kaffen Kopi Luvak – verdens dyreste kaffe. Denne sjeldne og eksklusive kaffen kommer fra Sumatra og årsproduksjonen ligger på snaue 300 kilo. Det mest spesielle med denne kaffen er at den blir til ved hjelp av det griske kattedyret Luwak. Dyret elsker de røde modne bærene, og slafser i seg hele bær med god appetitt. Inne i dyret fordøyes fruktkjøttet, mens bønnene får en helt spesiell behandling av enzymer i dyretarmene, før de avføres og plukkes opp og ender som en helt spesiell kaffe med en helt spesiell og morsom historie.

Det bringer oss over på kvalitetsstandarder. Hvert eneste kaffeproduserende land har egne standarder som klassifiserer produksjonen. Grovt regnet går man ut i fra at 20% av bønnene holder høyeste kvalitet. I denne klassifiseringen vurderes bønnestørrelse, hardhet og farge. Resten av produksjonen blir naturligvis også omsatt, men får lavere priser. Ofte ender de dårligste kvalitetene på det innenlandske markedet, mens toppkvaliteten eksporteres. Det er et krevende og møysommelig arbeid å få frem de beste kvalitetene. De aller fleste norske kaffehusene verdsetter dette, og Norge er en stor internasjonal aktør i markedet for de beste kvalitetene på kafferåvarer. Dette er viktig for å kunne tilby kvalitetskaffe til vårt eget marked, og det sikrer at vi bidrar til et bærekraftig landbruk i de kaffeproduserende landene. Norske kaffedrikkere er villige til å betale for kaffe av høy kvalitet, og er med på å sikre bedre levekår for kaffebønder i den 3. Verden.